Bærekraft lønner seg

I begynnelsen av 2020 vakte det stor oppmerksomhet da Laurence D. Fink, grunnlegger av og administrerende direktør for BlackRock, et selskap som forvalter investeringer på over 6 billioner dollar, hevdet at det ikke var noe motsetningsforhold mellom det å tjene penger og å gi tilbake til samfunnet.

Fink sa at organisasjonen hans ville investere i selskaper som viste at de tok samfunnsansvaret sitt på alvor ved å gi innsyn i hvordan de håndterte bærekraftsspørsmål. «Disse dataene bør favne bredere enn bare klima og også ta for seg hvordan det enkelte selskapet opptrer overfor hele spekteret av interessenter, for eksempel ved å arbeide for mangfold i arbeidsstyrken og bærekraft i forsyningskjeden, og hvor godt de beskytter kundeopplysninger», forklarte han i selskapets årlige investorbrev.

Optimalt for bedriften og for samfunnet

Når vi etter hvert skal tilbake til en ny normal, er dette et budskap som gir enda større gjenklang. Myndighetene har sprøytet inn offentlige midler i privat sektor gjennom flere runder med nedstenging og blant annet dekket deler av bedriftenes permisjonskostnader, bidratt med lønnsstøtte og garantert for banklån. I visse tilfeller har de også lettet på lovpålagte krav, for eksempel konkurranseregler knyttet til enkeltkontrakter som under normale omstendigheter ville blitt betraktet som konkurransehemmende. Selskaper over hele verden har mottatt støtte, og vi må alle nå anerkjenne det ansvaret vi har overfor dem som har støttet oss.

Nedstengingstiltakene har påvirket oss alle. Men de har også forsterket forskjellene. Vi står riktignok fortsatt midt i en helsekrise, men klimakrisen har ikke forsvunnet av den grunn. Det er derfor helt naturlig at det vokser fram et krav i befolkningen om at miljøproblemer og sosial rettferdighet må være en del av myndigheters og organisasjoners gjenoppbyggingsplaner.

Bærekraftig investering i den nye normalen

Koronapandemien har satt søkelyset på bedriftenes rolle. Alle som har opplevd denne krisen, vil huske de mange bedriftene som har strukket seg så langt de bare kunne. Selskaper som Ford og GM i USA la om driften for å produsere respiratorer, det samme gjorde et knippe av de største industribedriftene i Storbritannia under paraplyen VentilatorChallengeUK. Legemiddelindustrien har satset på samarbeid, datadeling og felles forsyningskjeder, og i Nederland har Royal DSM og VDL Groep gått sammen om et fellesforetak som skal produsere personlig verneutstyr for å sikre forsyningen. Assisterende direktør Pieter Wolters i DSM Innovation kommenterte samarbeidet slik: «Fellesforetaket er et formålsstyrt, kommersielt foretak. Det markerer en ny fase som bygger videre på DSMs tidligere initiativer med donasjoner eller støtte til produksjon av blant annet medisinske munnbind, desinfeksjonsmidler og testpinner da behovet var størst og det var nødvendig med umiddelbare tiltak for å bekjempe covid-19.»

Pandemien har fått oss til å innse at vi alle er en del av et mye større samfunn, og at det er et prekært behov for å ta bedre vare på kloden vår. Koronapandemien har følgelig styrket investorenes krav om miljømessig, sosialt og forretningsetisk forsvarlige forhold (Environmental, Social and Governance, forkortet ESG).

Ifølge en fersk rapport forventer den sveitsiske investeringsbanken UBS «et økt fokus på ESG-spørsmål etter koronapandemien, særlig i form av krav til åpenhet i selskapene og ansvar overfor interessentene». Etter UBS’ oppfatning er virksomheters håndtering av spørsmål som menneskerettigheter, ansattes trivsel og samfunnsforhold i dag noe som blir gransket nøye, og det kan dermed ikke nedprioriteres. Hvordan et selskap løser dette, kan ha varig innvirkning på organisasjonens omdømme og fremtidige relasjoner med samarbeidspartnere, kunder og lovgivere.

For eksempel har Orange* innlemmet digital likestilling og miljøansvar i alle deler av sin strategiske plan kalt Engage 2025. Orange Business Services støtter seg på Orange sin strategiske plan hvor vi vektlegger inkludering, slik at alle kan dra fordel av den digitale revolusjonen. Orange har også lansert en bærekraftsobligasjon, som vil gi 500 millioner euro til finansiering av prosjekter som fullt ut gjenspeiler konsernets ambisjoner på grønne og sosiale områder.

Hvordan Orange kan bidra til å bekjempe klimaendringene, er også noe vi prioriterer høyt. I fjor sluttet Orange oss til det GSMA-ledede initiativet om å utvikle et veikart for klimatiltak i mobiltelefonindustrien i tråd med Parisavtalen. I stedet for å følge bransjens målsetting om 2050, har Orange skrudd opp tempoet og skal bli karbonnøytrale allerede i 2040 til tross for at databruken i medlemmenes nettverk har eksplodert.

Organisasjoner må satse mer på ESG

Til tross for at pandemien har forårsaket stor uro i verdensøkonomien og -markedene det siste året, har ifølge UBS bærekraftige investeringsstrategier gitt sammenlignbare eller bedre resultater enn konvensjonelle strategier.

I tiden som kommer, vil organisasjonene måtte sette seg mer ambisiøse mål for å styrke sin rolle som ansvarlig samfunnsaktør, for eksempel når det gjelder å redusere karbonavtrykket sitt, fremme mangfold i forbindelse med rekruttering og gi tilbake til lokalsamfunnene de er til stede i. Ifølge Boston Consulting Group kan organisasjoner som presterer godt på ESG, bli verdsatt høyere og oppnå høyere marginer. For dem som ikke presterer på dette området, kan det derimot få store økonomiske konsekvenser.

Her i Orange jobber vi hardt for å sikre bærekraftig vekst ved å integrere sosiale, samfunnsmessige og miljømessige spørsmål i selskapets etiske prinsipper. Et av målene er for eksempel å redusere digital ulikhet ved å tilby inkluderende løsninger til myndigheter og frivillige organisasjoner, slik at disse kan tilby bedre tjenester til innbyggerne. Gjennom rådgivningstjenestene våre hjelper vi organisasjoner å tilpasse seg og sikrer at enkeltpersoner blir digitale og fremtidsklare. Endelig jobber vi målrettet for at tjenestene våre skal bli tilgjengelige i så mange land som mulig, både for å få fart på digitaliseringen og for å redusere digital ulikhet.

Total Social Impact (TSI): avgjørende for organisasjonens veikart

TSI, eller «total samfunnspåvirkning» er noe som bør stå høyt på dagsordenen i alle styrerom. Boston Consulting Group har uttalt at TSI i dag har blitt en driver for selskapsstrategi på lik linje med samlet aksjonæravkastning (TSR). Det er jeg enig med dem i.

TSI er den samlede påvirkningskraften en organisasjon har på samfunnet. Det finnes ikke noen fiks ferdig løsning som passer for alle. Det tar tid å skape et sammenhengende TSI-narrativ og forsterke budskapet. Resultatet er imidlertid en smartere måte å drive forretninger på og nye muligheter for samarbeid og partnerskap. På sikt kan det også bidra til å gjøre mennesker og kloden mer bærekraftig.

Fabrice de Windt

Fabrice de Windt er Senior Vice President Europe i Orange Business Services.

Med 17 års erfaring fra salg i IKT-bransjen har Fabrice blant annet ansvaret for å definere den regionale partnerstrategien, administrere det salgsforberedende arbeidet og sikre at organisasjonen er innrettet for å gi best mulig kundeopplevelser. Han er også prosjektsponsor, både for viktige nye kundemuligheter og for eksisterende kunder.

Fabrice har hatt ledende stillinger innenfor salg i flere selskaper i telekom- og IT-bransjen.

Fabrice snakker flytende engelsk, nederlandsk og fransk og er far til tre barn. På fritiden er han glad i å spille tennis og golf.